Haba Haba - hujaza kibaba!

Litt etter litt - det er de små skrittene som teller! Bestemoren til Stella Mwangi formidlet enkel, men allmenngyldig livsvisdom til sitt barnebarn. Stella, ja for nå er plutselig hele Norge på fornavn med henne, skal representere Norge i Eurovision Song Contest i Düsseldorf i mai. 

Nettopp det har vakt reaksjoner, - fra glede, via forundring til rasistiske ytringer. Men spriket i reaksjoner understreker budskapet i sangteksten. Litt etter litt blir vi oppmerksomme på at vi er en del av et stadig mer globalisert og flerkulturelt samfunn. Litt etter litt oppdager vi hva verden har å by på. Litt etter litt ser vi hvor viktig det er å bidra til å definere nytt innhold i "det norske" - eller "det nye vi".

Det er ikke så lenge siden hvitløk var en eksotisk ingrediens i det norske kjøkken. I dag er det dagligdags. Vi føler oss heller ikke veldig internasjonale når vi ikler oss en ola-bukse eller spiser pizza og drikker cola. Og det er vel ingen som tror at reinlender opprinnelig kommer fra Norge?

Folk har vandret til ale tider og kultur følger med. Før var reisen lang fra en bygd på Sunnmøre til hovedstaden på Østlandet. Nå finnes det knapt noe sted i verden vi ikke kan reise til på et par døgn. På 1800-tallet var det vi som reiste ut for å søke lykken. Vi tok med oss språk, mat, klær og musikk. I USA finnes det nok av beviser for at etterkommerne etter de som bosatte seg der har tatt vare på norsk kultur. 

På Eiksmarka skole i Bærum valgte vi å "undersøke" dette feltet ved en mangfoldsprosjekt gjennom musik og mat. I samarbeid med Musikkpedagogikk.no og Rikskonsertene gjorde vi en CD-innspilling der skolebarn synger 16 sanger fra 16 forskjellige kulturer på 15 språk. Like etter kom en kokebok med oppskrifter fra de samme kulturene. Vi så ikke ut i verden, men inn i Norge for å finne de kulturene vi ville ha med. Det innebærer at alle sangene er funnet i Norge, men altså fra ulike deler av dagens flerkulturelle mangfold. CD'en ble nominert til Spellemannspris i klassen for beste barneplater i 2010. Prosjektet heter "Jeg vil bygge mitt land" (etter Bjørnstjerne Bjørnson, som også var opptatt av nasjonsbygging) - fordi vi tror dagens barn og unge trenger flerkulturell kompetanse når de en gang skal overta og bygge landet videre. 

Intensjonen med prosjektet er å bruke musikk og mat som døråpnere og å skape nysgjerrighet og åpenhet i forhold til kulturelt mangfold. Vi reiser spørsmålet om når noe går fra å være fremmet til å bli norsk, men vi gir ikke svarene. Den enkelte kan selv oppleve musikken og bli kjent med ulike kulturelle uttrykk. 

Når det norske folk med stort flertall tok til seg Stella Mwangis "Haba Haba" og valgte akkurat den låta til å representere Norge i Düsseldorf, så var det et uttrykk for at bestemoren til Stella har rett. Vi er på vei, litt etter litt. Motreaksjonene er samtidig en påminnelse om at veien ikke går rett fram. 

Jeg har spilt låta med elever på mellomtrinnet. Av mange grunner er det super-egnet for samspill der alle elevene kan få en oppgave som passer dem. (Samspillopplegget ligger i nettbutikken til kr. 49,-.) I tillegg er gjør det selvfølgelig godt at jeg som musikklærer med denne låta klarer å treffe elevene hjemme ved at vi har samspill med en aktuell låt som de hører på i et sett.

Da vi snakket om musikken i klassen kom det også utsagn med rasistiske undertoner. Men det kom fra en elev som samtidig likte spillingen. For meg var det et klart tegn på at de var viktig å spille "Haba Haba", og at vi skal fortsette med flere låter fra "Jeg vil bygge mitt land". 

HABA HABA - HUJAZA KIBABA!

---

- Gå til samspillopplegget med Haba Haba.

- Les mer om Jeg vil bygge mitt land på denne siden.

- Du kan kjøpe musikken for nedlasting på denne siden.